California AB 793: guide til PCR-kravet for plastflasker

California la et lovkrav om resirkulert innhold på plastflasker for drikkevarer fem år før EU gjorde det, og satte en pris på å ikke nå det. For den som følger Nexam Chemical, ligger interessen ikke i California selv, som er et lite marked for en svensk leverandør av tilsetningsstoffer. Den ligger i at det amerikanske lovkravet allerede er i drift, med rapporterte tall og fakturaer, mens det europeiske fortsatt venter på at beregningsmetoden skal skrives.

Assembly Bill 793 ble godkjent av guvernøren 24. september 2020 som Chapter 115 i lovsamlingen for 2020. Den tilføyde section 14547 i Public Resources Code, og det er den paragrafen man skal lese: den er endret siden, sist ved SB 353 i 2023.

Kravet

Prosentsatsen er et gjennomsnitt, per drikkevareprodusent, per år, over alle produsentens plastdrikkevarebeholdere med delstatens panteverdi som selges i California. Den er ikke per beholder og ikke per plasttype. En produsent kan kjøre 60 % på én linje og ingenting på en annen, så lenge porteføljen går opp i gjennomsnitt.

To grupper får mer tid. Vin og brennevin som selges i kartong, blære eller pose får to ekstra år ved hvert trinn, etter 14547(a)(4). Store beholdere med fruktjuice og grønnsaksjuice var ikke omfattet før 1. januar 2026, etter 14547(a)(5).

Gebyret er en pris per pound

Det er denne delen som får lovkravet til å oppføre seg som et marked. Etter 14547(c)(1) regner CalRecycle ut underskuddet i pounds - den resirkulerte plasten produsenten skulle ha brukt, minus den som faktisk ble brukt - og multipliserer det med tjue cent. Betalingsplikten begynte 1. januar 2023, og de første fakturaene gikk ut fra 1. mars 2024, deretter årlig. Pengene går til en Recycling Enhancement Penalty Account som opprettes ved 14547(f), og de kan bare brukes på resirkulering, infrastruktur, innsamling og behandling av plastdrikkevarebeholdere i delstaten.

En produsent som ikke klarer kravet, kan be om at gebyret settes ned etter 14547(e), ved å sende inn en tiltaksplan og peke på unormale markedsforhold eller mangel på tilgang til resirkulert plast. CalRecycle må behandle anmodningen; ingenting sier at etaten må si ja.

Tjue cent per pound er ingen bot i vanlig forstand. Det er et tak for hva resirkulert innhold er verdt for en flasketapper: betal gebyret, eller kjøp den resirkulerte plastråvaren, avhengig av hva som er billigst.

Kravet kan senkes, men ikke heves

Siden 1. januar 2025 kan direktøren i CalRecycle årlig gjennomgå tallene 25 % og 50 %, på eget initiativ eller etter anmodning fra bransjen, og justere dem. Justeringen går bare én vei: etter 14547(a)(6) kan direktøren ikke sette kravet høyere enn prosentsatsene i loven. Gjennomgangen skal veie markedsforhold, resirkuleringsgrader, tilgangen på egnet resirkulert plast og på resirkulert plast av matkvalitet, behandlingskapasitet og produsentenes framdrift.

Vi fikk ikke bekreftet om noen justering er gjort. CalRecycles side om minstekravene oppgir fortsatt 15 %, 25 % og 50 %, og meldingene derfra nevner ingen justering, men ingen side sier med rene ord at prosentsatsene står uendret.

Hvem som er omfattet, og hvem som ikke er

Standarden gjelder plastdrikkevarebeholdere som omfattes av California Redemption Value. Ombruksbeholdere er holdt utenfor, og det samme er enhver drikkevareprodusent som selger 16 millioner plastdrikkevarebeholdere eller mindre inn i delstaten i rapporteringsåret, etter 14547(i). Unntaket for små volumer gjelder bare standarden og gebyret: de produsentene må fortsatt rapportere hver 1. mars, etter section 14549.3, og oppgi pounds ny råvare og pounds fra forbrukerleddet fordelt på plasttype, under straffansvar for falsk erklæring. Lokale myndigheter kan ikke sette egne regler om resirkulert innhold for disse beholderne, etter 14547(h).

CalRecycle publiserer det produsentene rapporterer, både enkeltvis og samlet. Rapportene er rå innsendinger og ikke en etterlevelsesgrad beregnet av delstaten, og rapporten som leveres et gitt år, dekker det foregående kalenderåret.

Hvorfor dette betyr noe for en Nexam-aksjonær

Mekanismen California valgte, er verdt å forstå fordi Europa valgte en annen. California setter en pris på underskuddet og lar produsenten bestemme. Den europeiske forordningen gjør minstekravet til et vilkår for i det hele tatt å bringe emballasjen i omsetning, og overlater sanksjonene til medlemsstatene. En pris kan betales; en regel om markedstilgang kan ikke.

Begge støter likevel på den samme fysiske grensen: resirkulert innhold er enkelt helt til det ikke er det, og det som svikter først, er ytelsen, ikke tilgangen. Det er den grensen en leverandør av tilsetningsstoffer selger mot, i PET-plate som i polyetylenfilm.

Kilder

• AB 793 (Ting, 2020), teksten som ble tatt inn i lovsamlingen.
• Public Resources Code section 14547, gjeldende tekst inkludert endringene fra 2023.
• CalRecycle, minstekrav til plastinnhold og rapportering for drikkevareprodusenter, for de publiserte rapportene og delstatens egen sammenfatning i klartekst.

Uavhengig analyse. Ikke juridisk rådgivning, og ikke investeringsråd.